De 5 Generasjoner

De 5 generasjonene er basert på Pernille Kræmmergaards forskning i mer enn de siste 20 årene og våre praktiske erfaringer fra virksomheter og organisasjoner. Rammeverket har utviklet seg fra å opprinnelig inneholde 2 generasjoner. I takt med den digitale og teknologiske utviklingen ble Generasjon 3 med på slutten av 2000-tallet, den 4. Generasjonen i 2016 og Generasjon 5 i 2019. Og det vil sikkert være flere generasjoner som kommer til; konturene av generasjon 6 har så smått begynt å tegne seg, men teknologien som forventes å prege Generasjon 6 er ennå ikke så moden, at vi tror det er relevant å bygge den opp nå – jamfør at vi beskjeftiger oss med teknologier som er modne nok til at vi for alvor skal kunne anvende dem i praksis.

Figuren nedenfor viser de 5 Generasjonene. På det nederste trapperinnet, som er Generasjon 1, handler det mest om å sette strøm på arbeidsflyter og prosesser. På det foreløpig øverste trappetrinnet, Generasjon 5, kan organisasjonen og virksomheten med største selvfølgelighet bruke de digitale mulighetene til å bli bedre til å levere tjenester og produkter til kunder og innbyggere, helst før de selv vet hva de mangler, og som drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling.

Generasjonene i figuren ovenfor er avbildet som en trapp, fordi det til dels er vanskelig å hoppe over trinn, og fordi en organisasjon vanligvis vil være på flere trinn, om ikke alle, samtidig. En organisasjon som har tatt reisen helt til generasjon 5 og har de organisatoriske ferdighetene, som dette foreløpige øverste trinnet krever - og det har de færreste - vil fremdeles ha bruk for evnene og den delen av tekningen og ledelsespraksisen som ligger i Generasjon 1 og 2 og 3 og 4. Men det digitale mindsettet vil være annerledes.

I det følgende vil hver av generasjonene kort skisseres for å gi deg en forståelse av særegenhetene og forskjellene i de 5 generasjonene, og hvordan anvendelsen av digitale teknologier, IT og data samspiller med strategi, organisasjon og lederskap og ikke kan sees uavhengig av hverandre.

I Generasjon 1 stilles spørsmålet; Hvordan får vi understøttet vår eksisterende praksis med digitale løsninger og automatisert enkle, manuelle oppgaver? Det handler om besparelser og spesielt om å la kunder og innbyggere betjene seg selv. Skjemaer og informasjon flyttes online. Det er ofte den enkelte avdeling, eller silo, som tar lokale beslutninger om hvilke systemer og teknologier den og dens medarbeidere og kunder skal bruke, og enkle, manuelle prosesser blir nå automatisert.  I Generasjon 1 blir vi bevisst hvilke digitale kanaler: Hjemmesider, selvbetjening, apper og hvilke kanaler vi skal være på, og spesielt hvorfor. Vi blir også flinke til å se muligheter til å spare ressurser når det gir mening, for eksempel å automatisere enkle arbeidsflyter. Og vi lærer å stille presise krav til løsninger når vi vet nøyaktig hva vi vil ha, for eksempel en enkel automatiseringsrobot, eller en ny hjemmeside.

I Generasjon 2 stilles spørsmålet; Hvordan gjør vi det vi allerede gjør bedre – hvordan implementerer vi nye, standardiserte prosesser og systemer? Det er ikke lenger nok å sette strøm på kundevendte aktiviteter. Nå må fokuset være på de interne prosessene og på sammenhengene mellom de kunde- og innbyggerorienterte digitale løsningene (front-end) og de interne systemene (back-end). Interne prosesser må standardiseres og integreres og effektiviseres. IT-systemene må kunne «snakke sammen», og de skreddersydde lokale systemene fra Generasjon 1 erstattes av standardiserte systemer. De økende kravene til standardisering betyr at prosesser og arbeidsflyter må tilpasses systemene i høyere grad enn omvendt. I Generasjon 2 blir vi derfor oppmerksomme på å sikre organisatorisk implementering av nye teknologier. Den interne Governance og styring av både enkeltprosjekter og hele porteføljen kommer også i fokus, som en måte å sikre standardisering og realisering av økonomiske gevinster på.

I de første generasjonene handler teknologi og strategi om å automatisere og effektivisere internt og eksternt, og med besparelser som en vesentlig del av drivkraften. Det digitale blir ikke sett på som noe som strekker seg utover det rent teknologiske, og strategien i forhold til teknologiene er først og fremst å høste ressursfordelene av å stemme strøm på eksisterende praksis. Det er ikke et fokus på å bruke teknologiene som en drivkraft for virksomhetens utvikling av nye produkter og tjenester.

I Generasjon 3 stilles spørsmålet; Hvordan sikrer vi at det vi tilbyr kundene er det riktige – hvordan forbedrer vi tjenestene og produktene våre, eller leverer dem på nye måter? Teknologi integreres nå  i produkter og tjenester for å forbedre kundetilfredsheten og opprettholde markedsandelen.  Fokuset på de interne prosessene i Generasjon 2 erstattes av et fokus på kunder og innbyggere, og på hvordan vi kan anvende digitale muligheter og teknologi til å løse de problemene de opplever. Dette krever tettere samarbeid med både kunder og teknologileverandører og nye utviklingsmetoder, der det eksperimenteres og innoveres. Samtidig benyttes teknologiene fortsatt målrettet til å optimalisere og utnytte muligheter for besparelser. I Generasjon 3 blir vi bevisste at digitale muligheter og teknologi blir en drivkraft for utvikling, og ikke bare noe som tas med i vurderingen når beslutninger allerede er truffet. Vi blir også gode på åpen innovasjon fordi vi erkjenner at ikke alle kloke hoder er ansatt i organisasjonen. Og vi blir opptatt av  agilitet, læring og brukeropplevelser.

I Generasjon 4 stiller vi spørsmålet; Hvordan kan vi tilby sluttkunden sammenhengende tjenester og produkter og utvikle nye forretningsmodeller sammen med andre? Her spør vi ikke bare hvordan teknologi kan brukes til å gi kundene nye tjenester og produkter, eller levere dem på nye måter; vi begynner også å se at nyere teknologier rommer muligheten til å endre forretningsmodellen. Utgangspunktet blir ønsket om å oppfylle kundens grunnleggende behov på sammenhengende måter for å sikre en konkurransmessig fordelaktig posisjon. Ofte vil en forutsetning være nye organisasjonsformer med eksterne partnere i økosystemer. I Generasjon 4 blir vi flinke til å fokusere på det vi skal være spesielt gode på, til å tilby kundene tjenester og produkter som oppfyller deres grunnleggende behov, og å utfordre oss selv på om gamle antagelser og forretningsmodeller fortsatt er gjeldende. Enda viktigere er det at vi får se viktigheten av data, og av å arbeide systematisk med metadata, dataprinsipper, datatilgang, etc. Og vi blir bevisste at samarbeid i økosystemer stiller krav til virksomhetens digitale arkitektur og mulighetene for ekstern integrasjon og datadeling.

I Generasjon 5 stilles spørsmålet; Hvordan kan vi tilby kunden personaliserte tjenester, skape attraktive arbeidsmiljø og bidra til "en bedre verden"? Arbeidet med data i Generasjon 4 utvides nå, slik at vi kan målrette tjenester mot hver kunde ved hjelp av avansert preskriptiv og prediktiv analyse og kunstig intelligens. Dette er et avgjørende brudd med standardprodukter og -tjenester, og sammenlignet med Generasjon 4 kan de relevante tjenestene nå også tilbys proaktivt før kunden selv etterspør dem. Dette stiller store krav til transparens og gjennomsiktighet. Dataetikk må tas på alvor, og kundene må ha innsikt i hva dataene deres brukes til på en lett forståelig måte. For medarbeiderne betyr Generasjon 5 nye måter å arbeide på, lære på, prioritere på og ta beslutninger på, og at det sikres et attraktivt arbeidsmiljø, der de har bedre mulighet til å bruke sin kjernefaglighet, som også utfordres og endres. Samtidig skal virksomheten navigere i en rekke nye bunnlinjer. Den økonomien er ikke lenger den eneste. Alle organisasjoner og virksomheter forventes å utgjøre en positiv forskjell for samfunnet i en bredere forstand. FNs bærekraftsmål går inn i strategien og er noe virksomheten måles på, og anvendelse av digitale teknologier sees som en vesentlig, kanskje helt avgjørende, bidragsyter inn i dette.

Man kan si at de to første trappetrinnene viser en digitalisering. Først fra generasjon 3 begynner vi å se det første spadetaket til en egentlig digital omstilling – en transformasjon av virksomheten og dens verdiskaping – noe som blir enda mer utpreget i Generasjon 4 og 5. Det er også her kompleksiteten for alvor øker. Nå brukes teknologiene i stigende grad som drivere inn selskapets strategi og utvikling. Anvendelsen av teknologier blir et spørsmål om hvordan man kan forbedre og forandre til fordel for kunder og innbyggere. Dette har innvirkning på organiseringen av virksomheten og relasjoner til andre.

Samlet sett er det vår erfaring at steget fra Generasjon 2 til Generasjon 3 er det vanskeligste. Og dette kan skyldes det faktum at mange ledere synes det er vanskelig å forstå hva dette steget betyr strategisk, teknologisk, organisatorisk og for utøvelsen av lederskap i selskapet. Det er også relevant i Generasjon 1 og 2, men fra Generasjon 3 og oppover er det nødvendig å integrere digitale muligheter og teknologi i selskapets strategiskearbeid, og se dem som drivkrefter for det nye, i stedet for automatisering av det eksisterende. Det stiller andre krav, og krever transformasjon og nye strategier, nye organiseringsformer, nye plattformer, nye bunnlinjer, ny anvendelse av data, etc. 

Som nevnt tidligere representerer hver generasjon en selvstendig ledelsespraksis og digitalt mindset, og hver av dem stiller forskjellige krav til ledelsesoppgaven. Samtidig «ser» hver av generasjonene forskjellig på et bredt spekter av områder, spesielt:

  1. Strategisk formål med teknologier
  2. Digital ambisjon og organisatorisk forankring
  3. Verdirealisering med teknologi
  4. Data og analyse
  5. Teknologiorganisering og samarbeid
  6. Digital arkitektur og Governance

Og det er helt sikkert flere, men dette er de helt sentrale. Det er disse 6 områdene som våre kartleggingstester innen 5 Generasjoner stiller spørsmål omkring - hvor er du i dag og hvor vil du være om 5 år - se mer her.

I hver generasjon har toppledere, ledere og medarbeidere naturlig nok også forskjellige oppmerksomhetspunkter, og hver generasjon stiller krav til mindsettet og kompetanser og ferdigheter.

Hvis du vil bygge opp en dypere kjennskap om generasjonene, anbefaler vi at du leser boken: ”De 5 Generationer af digital modenhed – hvad skal du lære og tage med dig fra hver af dem”.  Du kan lese mer om boken her.